Translate

(40) Førtiende knutepunkt

Alt i alt var herr Blikkfeste egentlig grei,
for han prøvde jo aldri på å være lei.
De som kjente ham mente han kanskje var gal.
For hans komme til himmel og hav var total.

(39) Trettiniende knutepunkt

Når herr Blikkfeste lot praktisere gitar
var herr Blikkfeste ganske vidunderlig rar.
På hans særegne vis ble forent dur og moll
i en toneart Blikkfeste kalte kontroll.

(38) Trettiåttende knutepunkt

En gang Blikkfeste gikk seg en styrkende tur,
var herr Blikkfeste vel ualminnelig lur.
Midt på veien han gikk, som en annen basill.
Han sa: Er jeg i veien, kan jeg være snill!

(37) Trettisjuende knutepunkt

Som en kunstner fra normaliteten satt fri,
var herr Blikkfeste egentlig uten verdi.
Men han passet på at han fikk rikelig lønn.
Han sa: Ingen i verden er egentlig skjønn.

(36) Trettisjette knutepunkt

Når han ga opp en diktsamling, så den som svak,
ble herr Blikkfeste rasende. Det ble en sak
som han sår diskuterte til Gud måtte gi
ham en sinnssyk omstendighet å ha vært i.

(35) Trettifemte knutepunkt

På herr Blikkfestes bord sto en kaffekopp, støtt,
da herr Blikkfeste fryktet for det å bli trøtt.
Men til avsluttet virke den kopp aldri kom.
Det er tanken som teller, var Blikkfestes dom.

(34) Trettifjerde knutepunkt

For herr Blikkfeste var det en inderlig drøm,
det å være som andre, omtenksom og øm.
Så han kysset og klemmet en hver, slik at han
fikk det for seg at han var en sensitiv mann.

(33) Trettitredje knutepunkt

I herr Blikkfestes hode var allting helt klart
når det bare var opplevd og faktisk erfart.
Så herr Blikkfeste prøvde seg stadig vekk på
å få tiden han brukte på kos til å gå.

(32) Trettiandre knutepunkt

Da herr Blikkfeste hadde et true to life blikk
for sondert alkymisme og den slags mystikk,
produserte han dikt som han påsto var gull,
om enn alt hva herr Blikkfeste gjorde, var tull.

(31) Trettiførste knutepunkt

For herr Blikkfeste var det et terrible svinn,
det å komme til kort og gå ut av sitt skinn.
Så herr Blikkfeste åpnet hver samtale med
å fortelle at han ville være i fred.

(30) Trettiende knutepunkt

I herr Blikkfeste var der kun ett stille sinn.
Dette var spesielt, for normalt var der spinn.
Men han roet seg når han fikk øye på garn,
og på strikkepinner som avstedbragte barn.

(29) Tjueniende knutepunkt

Da herr Blikkfeste var en slags sanger av rang,
var det uklart om Blikkfeste egentlig sang
når han utførte sine melodiske sprang
eller om det var ånder som således klang.

(28) Tjueåttende knutepunkt

Da herr Blikkfeste gikk for å være sjarmør,
åpnet Blikkfeste alltid for kvinnen en dør.
Om det ikke var dør der han kunne få opp,
fikk sjarmeringen Blikkfeste gjorde en stopp.

(27) Tjuesjuende knutepunkt

I herr Blikkfestes kristelighet var det fint
å tilkjennegi anger og være forpint.
Så herr Blikkfeste mente at det var for flaut
om en kristen var gladlynt og freidig og staut.

(26) Tjuesjette knutepunkt

Den gang Blikkfeste jobbet, var han offiser.
Og da lærte herr Blikkfeste seg en maner.
Han lot alltid en kvinne gå foran seg der
han fikk lov, så han slapp å se på sine tær.

(25) Tjuefemte knutepunkt

Tiden gikk før herr Blikkfeste noen ting rakk.
Slik at han mistet troen på sin almanakk,
den som viste at tiden var noe han fikk.
Bare tull, sa herr Blikkfeste, da tiden gikk.

(24) Tjuefjerde knutepunkt

Det er morsomt, sa Blikkfeste, når det går greit.
Når det ikke går greit, mente han, er det leit.
Så herr Blikkfeste prøvde bestemt ikke på
å forstå det som mennesket Blikkfeste så.

(23) Tjuetredje knutepunkt

Når det kom til å flørte, var Blikkfeste svak.
Han bekymret seg alltid. Han stilte seg bak.
Og det synes en flørtende kvinne er dumt.
Ikke minst fordi det da i speilet blir tomt.

(22) Tjueandre knutepunkt

Da herr Blikkfeste var konkurranseutsatt,
tok ei jente han skuet herr Blikkfeste fatt.
Hun beviste for Blikkfeste at det går an
kun å være bekymret for å være mann.

(21) Tjueførste knutepunkt

Da herr Blikkfeste så på galopp og på trav
sa han forskjellen var å gå på og gå av.
Men han mistet kontrollen og nesen ble lang
da han etterpå fikk å se hester i sprang.

(20) Tjuende knutepunkt

Det var ingen ting Blikkfeste så på som sitt.
Alt hva Blikkfeste fikk til, han så på som gitt.
Her en dag var det dumt, det han gjorde. Og da
sa herr Blikkfeste at likevel var det bra!

(19) Nittende knutepunkt

En gang trente herr Blikkfeste på å gi akt.
Og han prøvde seg på å marsjere i takt.
Men jo mere han øvde, dess klarere ble
det at slik kunne ikke herr Blikkfeste be!

(18) Attende knutepunkt

Det var ingen ting Blikkfeste brydde seg om.
Men en dag til herr Blikkfeste det bare kom.
Siden da passet Blikkfeste alltid seg for
sånne tanker som ikke kun kommer og går.

(17) Syttende knutepunkt

Der var en ting herr Blikkfeste elsket, og det
var å være på farten; å fare av sted.
Så det var til herr Blikkfestes største behag
at han kunne ta bussen til byen, hver dag.

(16) Sekstende knutepunkt

Da herr Blikkfeste så på det meste som trist,
prøvde Blikkfeste alltid å være helt sist.
Hvis han manglet så følte han livet var greit,
selv om ingenting gledet, og verden var teit.

(15) Femtende knutepunkt

Da herr Blikkfeste skjønte at det å ha rygg
var korrekt om man ville bli sett på som trygg,
kjøpte Blikkfeste en mange tall liters sekk
som han tok på og viste seg med stadig vekk.

(14) Fjortende knutepunkt

Da herr Blikkfeste en gang til tannlegen dro
ble han spurt om han ville ha stift eller bro.
Litt betenkt svarte Blikkfeste tannlegen med
at ved kjeven var kjeftens bitt festet et sted.

(13) Trettende knutepunkt

Han var god til å passe, var Blikkfestes dom,
når han tenkte på hvordan han til jorden kom.
Men han undret seg over at han var så spe.
For han mente han til jorden kom for å se!

(12) Tolvte knutepunkt

Så, en dag ble herr Blikkfeste veldig i tvil
om det syntes ham barnslig å bli infantil.
Men han tenkte, den var ikke krettsmester som
hadde gullet i lommen før seieren kom!

(11) Ellevte knutepunkt

Til herr Blikkfestes glede, et dikt bare kom.
Det var Gud som forfattet, var Blikkfestes dom.
Så det var ikke lett å gi mannen kritikk.
Hvis man prøvde, tok Blikkfeste diktet, og gikk.

(10) Tiende knutepunkt

Det var en gang herr Blikkfeste faktisk ble skadd.
Det var den gang man så på hans dikt som en kladd.
Etter det, stolte Blikkfeste aldri på syn.
Han begynte å drømme om kvinner på Fyn.

(9) Niende knutepunkt

Var det noe herr Blikkfeste turte, så var
det å være litt uforutsigbar og rar.
Så herr Blikkfeste passet på å være svak.
Da kan ingen, sa Blikkfeste, på meg få tak!

(8) Åttende knutepunkt

Det var ille når Blikkfeste ble for prekær.
Så han roet ned ved å erklære seg kjær.
Er det måte på noe, sa Blikkfeste, vil
dette noe jo glede ved å høre til!

(7) Sjuende knutepunkt

Han var prektig, herr Blikkfeste, når arrangert.
Var der snakk om å være, ble han engasjert.
Ellers var han vel ikke så mye til kar.
Men til passe å være var Blikkfeste klar!

(6) Sjette knutepunkt

En ting Blikkfeste kunne, var å kjøre bil.
I sitt ess var herr Blikkfeste, fikk han en fil.
Og han drømte erotisk om matriarkat
og om borger som måtte ha sertifikat.

(5) Femte knutepunkt

Der var intet herr Blikkfeste elsket som snø.
Når det snødde, ble alltid herr Blikkfeste stø.
Da ble Blikkfeste fin, og han følte seg stor,
for da kunne herr Blikkfeste jo lage spor!

(4) Fjerde knutepunkt

En gang Blikkfeste hengte sin frakk på en knagg,
var han glad for at frakken var bare et plagg.
Han beveget seg således utav den først.
Ellers ville han jo kunne bli veldig tørst.

(3) Tredje knutepunkt

Det var intet herr Blikkfeste kunne få til.
Men herr Blikkfeste var ualminnelig snill.
Når man ba ham om hjelp sa han alltid i fra
at han ikke var kar om å gjøre det bra.

(2) Andre knutepunkt

Som turist gikk herr Blikkfeste alltid i ring.
Han var helt kontrollert når han gikk slik omkring.
Så han så ingen ting. For den vemmelighet
han jo skydde, å røpe en hemmelighet!

(1) Første knutepunkt

Her en dag ville Blikkfeste gå seg en tur.
Og det utførte han ved å ta seg en lur.
Adekvat var hans option, det var ikke det.
Men han tenkte at luren var mere diskret.